Et prosjekt om stedsnavn og fiskemeder i tre fjordområder: Porsanger, Revsbotn og Nordreisa.

Målgrupper er et allment publikum i de aktuelle fjordområdene og andre som er interessert i emnet stedsnavn og fiskemeder, både generelt og spesielt i de utvalgte fjordene. Det kan dreie seg om både Sametinget, kommuner og andre offentlige instanser. Fjordfiskenemda som et nytt forvaltningsorgan kan også ha nytte av slik kunnskap.

Bakgrunn
Stedsnavntilfanget i Porsanger og Nordreisa består av både av samiske, kvenske og norske navn, mens Revsbotn har samiske og norske stedsnavn. I Porsanger er samisk og/eller kvensk fortsatt dagligspråk i flere bygder, i hvert fall blant voksne og eldre, mens Nordreisa i all hovedsak er språklig fornorsket. Kun et fåtall eldre behersker samisk og/eller kvensk. I Revsbotn er samisk fortsatt i bruk blant personer over 55-60 år.

Synliggjøring av samiske (og kvenske) stedsnavn er forskjellig i de tre områdene. I Porsanger har det vært utført et relativt omfattende arbeid med stedsnavn; dog ikke i Porsangerfjordens ytre deler. Og man har enkelte steder synliggjort navna på skilt i naturen, i tillegg til at Statens vegvesen har satt opp trespråklige skilt i store deler av kommunen.

I Nordreisa har det vært gjort et omfattende arbeid med kvenske stedsnavn, mens man i liten grad har befattet seg med samiske navn. Man har ikke to- eller flerspråklige veiskilt i kommunen. (Oppdatering i 2024: Slike skilt har blitt satt opp i løpet av de seinere år.)

I Revsbotn er det samlet inn en del samiske (og norske) navn, men disse er så vidt vi kjenner til, ikke synliggjort i tekst eller på kart, og heller ikke på veiskilt.

Mer om stedsnavn
Stedsnavn og annen kunnskap fra dette og andre stedsnavnprosjekt, se nettstedet meron.no.

Prosjektet var finansiert av Sametinget.

På bildet: Kokelv / Jáhkovuonna

Stedsnavn og fiskemeder
Landskapets stedsnavn inngår i kunnskapen om bruken av ressursene. Fiskemedene som forklarer viktige steder ute på sjøen er en del av denne kunnskapen som har vært viktige før ny teknologi overtok. Men fortsatt er denne kunnskapen i bruk av mange som ikke har den nye teknologien når de ferdes ute på fjorden.