Stedsnavn i sjøsamiske områder i Måsøy kommune
Gjennomføres periodevis fra 2019 til og med 2021
Et prosjekt for innsamling av stedsnavn i Måsøy kommune, finansiert av Språkrådet
---
Målet er å samle inn stedsnavn i Snefjord-området (medregnet Rolfsøy og Ingøy) og i Kobbefjord-området, og få det lagt inn i en nasjonal navnebase som er under planlegging.
---
Bosetning, næring og kulturarv
På 1800-tallet var den sjøsamiske befolkningen hovedsakelig konsentrert i områdene ved Revsbotn, i Snefjord-området, Kobbefjord-området og på Rolvsøy og Ingøy. Det kunne i tillegg også forekomme mindre samiske bosetninger som enklaver i områder der det ellers var mest nordmenn, for eksempel på Måsøy og på Hjelmsøy. Utbredelsen av samiske stedsnavn tyder på at samer har hatt en tilstedeværelse over det meste av Måsøy kommune. Dette kan ofte være knyttet til ressursutnyttelse (særlig fiske og reindrift).
Også på Magerøya, som i dag i sin helhet hører til Nordkapp kommune, var det både norsk og samisk bosetning. Den norske bosetning var på 1800- tallet hovedsakelig knyttet til øyene Måsøy, Hjelmsøy, Havøy, Reinøy, Ingøy og dels Rolfsøy (samt Magerøya i dagens Nordkapp kommune). Det var noen norske bosetninger i fjordene på fastlandet, slik som i Kullfjord og Ryggefjord.
Tidligere var kombinasjonsnæring – fiske, husdyrhold – vanlig i dette området. Fisket har fremdeles en viss betydning, både som næring og som matauk-fiske, og det plukkes fortsatt bær. Området er preget av stor fraflytting, og det er få av husene som blir bebodd hele året.
---
Måsøy kommune har en rik og ganske særegen samisk arv. Området har en egen samisk dialekt som ikke likner nabodialektene, hverken de i Porsanger eller de i Kvalsund kommune. Det er også bemerkelsesverdig at det i Måsøy har vært en egenartet sjøsamisk joiketradisjon, som blomstret fremdeles på 1900-tallet. Måsøy kommune er også ganske unik når det gjelder stedsnavn, fordi det ser ut til at her enda fins mange samiske navn helt ut mot havgapet, i hvert fall navn på fiskegrunner.
---
Språk
Språk I løpet av 1900-tallet skjedd et språkbytte fra samisk til norsk i hele Måsøy kommune, slik at det i dag bare er eldre sjøsamer blant de fastboende som kan samisk. De eldre er tospråklig norsk og samisk. Reindriftssamene som har sommerbeiter i området, har holdt fast på samisk språk.
Det er fremdeles noen eldre som kan de samiske navnene, men om noen få år vil det ikke lenger være noen som husker dem. Vi vil samle navn ved bosettingene og de tilhørende ressursområdene, herunder også navn knyttet til havområdene. Det har tidligere ikke vært samlet mange samiske navn helt ute ved ytterkysten av Finnmark, fordi mange navn allerede har forsvunnet på grunn av fornorskingen.
Stedsnavn (kart er under utskifting og er derfor ikke tilgjengelig)
Stedsnavn - Gamle Kvalsund og Måsøy (meron.no)