Nanosmahttin: Videreutvikling av arbeid med lokal/tradisjonell kunnskap

Nanosmahttin, et samisk ord for forsterking, gjøre sterkere

Som kjent er det både på internasjonalt og nasjonalt nivå etablert flere overordnede rettslige prinsipper som har direkte relevans for areal- og ressursforvaltning i samiske områder. Det gjelder blant annet bestemmelser om tradisjonell kunnskap, og fokus på lokale ressursbrukeres medvirkning i ressursforvaltning. Det er nødvendig å styrke arbeidet med dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap på lokalt nivå, og også med lokal kapasitetsbygging. 

FNs føringer for arbeid med tradisjonell kunnskap - inkludert kapasitetsbygging

I tillegg til dokumentasjon og formidling, er det stort behov for å utvikle kompetanse innen lokal kapasitetsbygging i tilknytning til arbeid med tradisjonell kunnskap; et arbeidsområde som tillegges stor vekt i FNs arbeid med å følge opp målsettinger i biomangfoldkonvensjonens artikkel om tradisjonell kunnskap. På konvensjonens femte partsmøte i 2000 ble det vedtatt et arbeidsprogram for implementering av Artikkel 8 j. Blant de prioriterte oppgavene var å styrke kapasiteten hos urfolk og lokalsamfunn som opprettholder tradisjonelle livsstiler, slik at de kan delta aktivt og effektivt i beslutningsprosesser og politikkutforming som berører deres områder på internasjonalt, regionalt, nasjonalt og lokalt nivå. Artikkel 8 omhandler in situ-bevaring, det vil si bevaring på stedet, og befatningen med tradisjonell kunnskap skal ifølge denne artikkelen skje med samtykke og medvirkning fra kunnskapsinnehavere. 

Medvirkning, kapasitetsbygging og nye arenaer

Medvirkning og kapasitetsbygging fordrer nye arenaer for kommunikasjon og samarbeid. Lokale kunnskapsinstitusjoner, som for eksempel Sjøsamisk kompetansesenter, kan utgjøre slike arenaer, og også være et bindeledd for lokale arenaer/grupper på bygdenivå som ønsker å arbeide med tradisjonell kunnskap. Spørsmålet er hvordan kapasitetsbygging og nye arenaer for kommunikasjon og samarbeid kan utvikles, med sikte på styrking av arbeid med tradisjonell kunnskap på lokalt nivå.

Formidling av tradisjonell kunnskap med lokal deltakelse 

Sjøsamisk kompetansesenter har etablert kompetanse i digital formidling av lokal/tradisjonell kunnskap, særlig om fjorder, og har arbeidet med slik formidling i flere prosjekter. Nettstedet Meron er designet slik at lokale ressursgrupper fra forskjellige områder kan delta innenfor de temaer som allerede er tilgjengelig, og nye temaer kan lages ut fra lokale ønsker og behov og tilpasses lokale forhold. 

Formål  

Formålet med utviklingsarbeidet som Sjøsamisk kompetansesenter ønsker å gjennomføre er å styrke arbeidet med tradisjonell kunnskap ved å planlegge for kompetanseutvikling og aktiviteter innen to hovedtema: 1) lokal kapasitetsbygging og 2) multimedia formidling. 

Fra prosjektet

Målet er at senteret skal øke sin kapasitet på utvalgte, prioriterte områder, i samarbeid med organisasjoner, institusjoner, ildsjeler m.fl. Samarbeidspartnerne ble definert i tre hovedgrupper: 1) Fiskeri 2) Samisk 3) Miljø. Det er flere organisasjoner, institusjoner og ildsjeler innen hver hovedgruppe. Og noen organisasjoner, institusjoner og ildsjeler har tilhørighet innenfor alle de tre hovedgruppene.

Det ble jobbet med følgende tema: Hvordan styrke Sjøsamisk kompetansesenter med samarbeidspartnere sin kapasitet til å påvirke forvaltningen av verdiene i og ved fjorden? Kan man få til en allianse mellom fiskeri – samisk – miljø – i arbeid med felles interesser, og særlig basert på tradisjonell kunnskap?

Finansiering: prosjektmidler fra Sametinget

Prosjektet ble avsluttet 1. mars 2018. 

2018: Møte på Mearrasiida om situasjonen i Porsangerfjorden og forvaltning av fjorden.

indknow-indigenous-knowledge-systems---urfolks-kunnskapssystemer_1040

2018: Besøk fra Mearrasiida i Vedbotn i Porsangerfjorden, i forbindelse med Nanosmahttin-prosjektet.

Foto: Kjell M. Derås