Super User

Super User

Saturday, 04 December 2021 20:09

Mors viser

Min mor Emilie var glad i og god til å synge. Hun var Pollens viseforfatter. Visene blei til etter små eller store hendelser i bygda. Min mor hadde ikke tatt vare på noe skriftlig av sitt ”åndsverk”. Etter at jeg hadde fått overlevert ”Rognsunds beretninger”, og mor var borte kom jeg til å tenke på disse visene til mor. Jeg hadde hørt om noen av dem, men kunne ingen. Jeg tok kontakt med mors søstre Ruth og Alette i håp at de skulle huske noe. Begge sa seg villig til å hjelpe meg. Den som husket mest og best var tante Alette, så jeg bestemte meg for å skrive ned hennes versjon. Jeg begynner med den første sangen, som var til deres bror Erling som kullseilte, 24 år gammel. Da var mor 21 år. Det var en stor sorg og en tung tid for familien. Mor skrev da i juni 1935.                                   

Minnesang til Erling

Melodi: og hvor jeg minnes min far og min moder.

1:  Nå er du borte du Erling vår kjære, vi er igjen på den sorgtunge jord. Du ligger der i havet bort om Nordmannsnesskjæret. Du forlot dine søsken, kone, far og din mor.

2:  Du måtte ta farvel da du satt der ved roret og båten  blei fylt av det skumhvite hav. Jesus var nok med deg for du trodde på Gudsordet. Han var nok med deg i den bunnløse grav.

3:  Guds veier er så underlig, vi forstår det ikke, han tok deg hjem i din ungdommens  år. Du var så ung, så øm og så kjærlig. Du blei ei gammel, knapt 24 år.

4:  Kanskje var du misforstått av oss her i verden, men en forsto deg og det var din Gud. Nå er vi igjen på den farlige ferden. Gud gjør oss rede når han sender oss bud. 


Neste vise er fra 1944 om et matlagingskurs som blei holdt i Kvalfjord, og et avskjedsvers til kursleder frøken Holmslett.

Kursvisa

Melodi: Ut i Sandvika jeg/vi gikk ……….

1:  Vi har nylig gått et kurs, det var et nyttig hustellkurs.  I Kvalfjord var det et av de første.

Bare tiden gikk så fort, vi syntes tiden blei så kort. Det kunne heller vært litt lengre.

2:  Først har vi Signe lett på tå. Hun er snar må du forstå i bøtkakebaking var ho den beste. Bacalaoen derimot blei det bare rot i rot. Noe sånt hadde Signe aldri laga.

3:  Marta strever med mange ting, og ho tripper smart omkring. Som serveringsdame passer ho utmerket. Koster valsens melodi  rett som det er hun stemmer i. Den må være med skal alt på kurset klaffe.

4:  Kjære Solveig, husk nu på, mørlefser bakes så, surmelk, sirup måles rett må du ikke glemme. Med sitt fotoapperat er hun fru Skogly rett parat. Hele kurset har ho tatt, vi er på filmen.

5:  Emilie har et godt humør, bare foten var som før, men dessverre er ho halt og må så være. Helgrynspudding med rød saus, bare se nå bær det laus og matrestan må du ikke glemme.

6:  Borghild lærer og er flink, bare Holmslett gir et vink er ho der og Holmslett svarer. Steinbiten skal stekes så, i tran er den så god som få. Egil bare tro at Borghild kan nok steke.

7:  Så har vi Marit, ikke glem, vaske klær der var ho slem, for klæsvask hørte også med på lista. Ho er stille av de få, tenker vel på sine små og på alle vitaminene som trengs.

8:  To søstre har vi også hatt, Ella, Haldis, mor sin skatt. Flinke piker må man si det var de begge. Lærelysten den var stor når de nå kom hjem til mor kunne begge både koke, bake, steke.

9:  Takk da frøken Holmslett som også hit til Kvalfjord kom. Takk for at du ville komme hit og lære. Takk for tålmod og for strev, du var jo så flink og gjev. Måtte mange gode dager for deg rinne.

10:  Takk skal Pedersen å ha for husplassen som dem ga. Det var jo så gildt å komme opp på ”loftet”. Disse timer som er gått, disse dager vi har hatt vil vi alle minnes riktig ofte.

Takkesang til frøken Holmslett

Melodi: Når lysene tennes der hjemme.

Nu når kurset er slutt vil vi savne frøken Holmslett som alle fikk kjær. Andre plikter på henne jo haster, derfor må ho forlate oss her. Tusen takk for lærdom du brakte. Takk for lære og alt som blei sagt. Lenge leve og blomstre ditt virke, ja helt til de grånende dar.

 ”Pedersens 50 års vin”

1:  I Kvalfjord har vi fikenvin, faderade rullan lei. Den er ei min ,den er ei din, faderade rullan lei. Men tror du den fikk stå i fred å å å. Bli bare med så får du se å å å.

2:  Han Harald og han Henry kom , faderade rullan lei. Til Kvalfjord for å se seg om , faderade rullan lei. Og Nico ho var søt og blid å å å .Ho hadde også lyst å gi  å å å.

3:  En lauparkvenkjerring fra fjordbotn kom , faderade rullan lei. Ho måtte til Tronka for å se seg om. Faderade rullan lei Er det noe nytt på Tronka i dag å å å,  som kan være meg til nytte og behag  å å å.

4:  Har du hørt siste nytt som har foregått , faderade rullan lei. Ja jeg må si at det er rått, faderade rullan lei, for 50 års vinen er drukket opp å å å. Og tyvan de er borte nå dratt  å å å.

5: Så hvilke dom skal tyvan få faderade rullan lei Alf sier han vil foreslå. faderade rullan lei. Han Henry jager vi på dør å å å  og han Harald får ikke handle for et ”ør”å å å

6:  Og laupar kvenkjerringa  godta seg  så, faderade rullan lei. En bedre dom kan ei tyvan få, faderade rullan lei. Og vaskejobben den kan jeg ta  å å å. Så jager du ho Anna herfra  å  å  å.

7:  Men så kom turen til gamle mor, faderade rullan lei  ”Du er det største trollet på jord” faderade rullan lei. Ho vranga øyan og ho sa  å å å.  Hva har jeg gjort å si meg da  å å å.

8:  Ti bare still din gamle tyv ,faderade rullan lei. Stå ikke der og for oss lyv ,faderade rullan lei. Du har jo skjenka guttan full  å å å. Du er det største gamle skrull å å å.

9:  Da 50 årsdagen omsider kom faderade rullan lei . I kjelleren sto kaggen tom faderade rullan lei Nico delte i bøtter og spann å å å. Og resten ut på golvet rann  å å å.

10:  Ja dette var vin beretningen faderade rullan lei . Og har du mer så bare kom faderade rullan lei. Vi drikker og vi rimer her å å å. For vin det har vi alle kjær  å å å.

NB! Hun har dikta flere sanger, men dessverre har de fleste gått i glemmeboka! Kanskje er det andre i Rognsund, som kjenner eller husker de?

Karin Ivanowitz

Thursday, 26 March 2020 19:00

Árbediehtu-prosjektet

2008-2011: Mearrasiida deltok i et pilotprosjekt om arbeid med samisk tradisjonell kunnskap, initiert av Sametinget og ledet av Samisk høgskole. Pilotprosjektet var organisert som et partnerskapsprosjekt mellom fem samiske institusjoner: Mearrasámi diehtoguovddás (Sjøsamisk kompetansesenter) , RiddoDuottarMuseat, Árran og Saemien sijte, i tillegg til Samisk høgskole. 

En sentral målsetting med Árbediehtu-prosjektet var samfunnsmessig kapasitetsutvikling for urfolk. En partnerskapsmodell ble valgt for å sikre kapasitetsutvikling i forhold til dokumentasjon av árbediehtu i samiske lokalsamfunn og i samiske institusjoner, og med tanke på den lokale rettstenkingen om tradisjonell kunnskap.

Pilotprosjektet ble fulgt opp av Árbediehtu hovedprosjekt et fireårig prosjekt (2012-2015) med ekstern finansiering fra FAD og Sametinget. Samisk høgskole varr prosjektansvarlig. Også hovedprosjektet var definert som et samfunnsmessig kapasitetsutviklings-prosjekt for samer som urfolk, og målet var å utvikle et allsamisk program for dokumentasjon, bevaring, beskyttelse og lagring av samisk tradisjonell kunnskap. Mearrasiida (den gang Sjøsamisk kompetansesenter) deltok i første fase av hovedprosjektet. 


Bildet er fra et Árbediehtu-seminar på Mearrasiida, ledet av Jelena Porsanger og Liv Østmo fra Samisk høgskole. 

 

kart rognsund liten 002




 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Karin Ivanowitz

Kjerringfjorden (store)

Familien Berit og Erik Eriksen (Skinn)
Barn: Anders
Fostersønn: Peder Simonsen

Familien Ragnhild og Mattis Karlsen
Barn: Karl, Salmar, Martine, Mattis. Mattis senere gift med Elen Knutsen (enke). De hadde ingen barn sammen. Til slutt gifta han seg med Agnes fra Lyngen. De hadde heller ingen barn sammen.

Basladdo (Kjerringfjorden):
Familien … ?  og Morten Mortensen
Barn: Ole Peder, Johan, Martin, Karen, Anders, Edvind, Ragnhild. Karen blei gift med en Trondal fra Nuvsfjord.

Kvinnenes:
Familien Bergitte og Nils Kristiansen
Barn: Nanna, Kristian, Signe, Anna

Gambukta:
Familien Inger og Anders (flyttet fra Kjerringfjord) Eriksen
Barn: Henrik, Berte, Margrete, Andreas, Johan, Odin, Anna.  Andreas og Johan omkom i snøskred i Kvalfjorden i 1943?

Pollholmen:

Rognsund 2 500xMyrvoll

Familien Karen og Lars Kristiansen
Barn: Erling, Alvin, Emilie, Agnes, Harald, Ruth, Alette, Lauritz
Alvin og Agnes døde som barn. Erling kullseilte, 24 år gammel Da var han gift med Alvilde Knutsen. De hadde ingen barn sammen.
På bildet: Søstrene Alette, Ruth og Emilie Kristiansen i unge år på Pollholmen.

Familien Ragnhild og Lars Henrik Henriksen.
Ragnhild var søster av Lars Kristiansen.
Lars Henrik var fra Karlsøy i Troms De hadde ingen barn sammen, men Ragnhild hadde to barn, Einar og Astrid fra sitt ekteskap med Ole Andersen fra Loppa. De hadde en fostersønn, Iver, som bosatte seg i Kivika.

Familien Anna og Peder Benjaminsen
Barn: Johanna, Magna, Bertin. Bertin døde som barn.      
Fostersønn: Sverre

Familien Anna og Ole Ring
De hadde ingen barn.

Familien Gurine …enke etter  Hans …?
Barn: Isak

Familien Anna og Isak Hansen
Barn: Hans, Gudrun, Lise, Hjalmar

Storpollen:
Familien Elen Monsen, tidligere gift med Israel Mortensen men skilt fra han.
De hadde ingen barn sammen men Elen hadde en datter, Emilie, som blei gift med Paul og bodde i Urelva i Sørøysund.

Familien Karen og Kristian Mortensen
Barn: Elise, som giftet seg med Peder Simonsen fra Kjerringfjord.
Hos Karen og Kristian bodde Johan (kvass) og Alf, brødre til Kristian. De var ungkarer.

Familien Magna og Edvind Mortensen
Barn: Peder, Henrik, Alfhild, Johanne

Jensnes:
Familien Grete og Hans Melgersen
De hadde ingen barn, men Sanna, søster til Grete bodde hos dem.

Russehamna:
Karen og Lars Kristiansen bodde en tid der før de kjøpte Myrvoll og flytta dit.
Lenge etter krigen bodde Anna og Ole Olsen der.

Vinterset:
Familien Karen og Nils Mortensen
Barn: Berte, Peder
Berte blei gift med Anders Mortensen og bodde i Vinterset til nyere tid.
Barn: Anny, Inger, Agnar, Vilfred, Bjørg, Elida, Lars
Berte hadde en sønn, Edenhardt, fra før med Edvin Mortensen.
Peder var ungkar hele sitt liv.

Nordmannsnes:
Var ubebodd i lang tid, men etter krigen bosatte
Familien Lars Kristiansen seg der med sine barn
Harald, Alette, Lauritz. Harald var da gift med Hjørdis Mortensen og de fikk følgende
Barn: Henry, Harry, Laila, Erling, Jorun, Rolf. Henry og Erling døde som små.

Familien Alette og Håkon Hågensen
De bodde en tid på Normannsnes før de kjøpte huset til Hjalmar Hansen i Magaluft.
Barn: Tor Håkon.  Alette hadde en datter, Tove med Odd Svendsen.

Hamna:
Hamna var lenge ubebodd, men etter krigen bosatte familien Karla og Kristian Kristiansen seg der.
Barn: Vigdis, Øystein, Brit, Kåre, Toril.
Karla hadde en sønn Sigmund med en Wilhelmsen fra Elvebakken.
Foreldrene til Kristian, Birgitte og Nils bodde en tid sammen med dem før de flytta til sin datter Signe og svigersønn Salmer Karlsen i Båtbukta.

Kvalfjord:
Familien Nikoline og Andreas Pedersen
Andreas hadde hatt fiskebruk ute på Mjånes, men flytta inn til Kvalfjord der det var bedre hamn.
Barn: Hjalmar, Alf, Anna, Borghild. Anna og Borghild døde tidlig.
Hjalmar bosatte seg i Kvalsund og drev handel og fiskekjøp der.
Alf gifta seg med Ingeborg Svendsen fra Elvebakken

Familien Ingeborg og Alf Pedersen
De hadde handel og fiskebruk i Kvalfjord både før og etter krigen.
Barn: Aud, Alf, Bjørg.
Ingeborgs yngre bror, Odd, kom til Kvalfjord da mora døde. Odd blei gift med Solveig Steffensen fra Haggstabben.

Familien Solveig og Odd Svendsen
Barn: Oddvar, Asbjørn, Svein, Odd Sigurd

Fjorden:
Før krigen bodde familien Signe og Ole Jensen fra Elvebakken der.  Ole var skipper på m.k. Kvalfjord.
Barn: Synnøve, Gunvor, Olaug.

Familien Andora og Nikolai Pedersen. Begge var fra Øksfjord.
Barn: Wilhelm, Hedly, Rolf, Leif, Anna, Solveig, Margith, Gudrun, Andor, Odd, Åse, Tordis, Reidar

Biramvika:
Martha, søster til Johan Mortensen.

Bia:
Familien Berit Marie og Johan Mortensen
Barn: Inger, Hjørdis, Borghild, Rolf; Edvin, Bjarne, Ragnvald, Trygve
Marie hadde en datter, Odense, fra før.
En gammel kone, Kirsten bodde hos dem.

Båtbukta:
Familien Charlotte og Ole Peder Mortensen
Barn: Ragna, Anny, Emilie, Berit, Morten, John
Senere flyttet Ragnhild og Lars Henrik, Astrid og Anders til Båtbukta.

Etter krigen bosatte familien Signe og Salmar Karlsen seg der.
Barn: Sigrid, Nanny, Olvar, Salmer, Annie
En mann kalt ”stor Johan ” bodde også der. Han bodde alene.

Magaluft:
Peder Simonsen, bodde med sin mor, Karen, til han gifta seg med Elise Mortensen.
En mann kalt ”kiss Johan ” bodde på neset kalt ” kiss Johannes ”. Han brant inne der.

Senere flyttet familien Hjalmar Hansen og kona Hansine til Magaluft.
Barn: Agnes, Gudrun, Edith, Othelie, Isak, Hjalmar.
Hansine var enke og hadde en datter, Berit fra før.

Familien Elen og Israel Mortensen.
Rognsund3 500xDe hadde ingen barn. De ble skilt og Elen flyttet til Storpollen.
Emilie og Oskar Larsen bodde der fra 1962 til 1972.
På bildet: Emilie år 2000

Lille Kvalfjord:
Familien Gurine og …..?
Barn: Ida, Ludvik
Ida senere gift med Ingvald Nuth.

Familien Lovise og Per Nuth
Lovise var fra Vargesund og Per fra Loppa.
Barn: Borghild, Ingvald, Oleif, Sigvart, Marie, Vilhelm.
Marie gikk under navnet ” Stor Maja”.

Familien Anna og Nils Andersen
Barn: Ally, Olai, Petra.
Anna stammet fra Basladdo i Kjerringfjorden.

Torbenes:
Familien Marianne og Samma Johansen
Barn: Johan Peder, Jensine, Kristian, Marit, Samma.
Det bodde en gammel mann fra Lyngen hos dem.
Marianne og Samma kom fra Loppa og Sørfjord.
Johan Peder, Kristian, lille Samma hadde ikke noen barn, mens Marit fikk fire. Den yngste Ellinor, hadde ho med Einar Andersen, som også bodde på Torbenes i de senere år.

Tudviknes:
Familien Anna og Johan? Johansen
Barn: ingen
Johans gamle mor bodde hos dem.
Johan blei kalt ” Katt Johan ” p. g. a. alle kattene han hadde.

Vinsja:
Familien Marie og Afanasi Balandin
Barn: Anny, Olav, Isak, Laura, Salmar.
Afanasi rømte fra Russland under revolusjonen i 1917.

Familien Ane Jørgensen (same fra Masi)
Barn: Henrik
De hadde rein.

Vinsjaholmen:
Familien Berit og Mattis Jørgensen
Barn: Ingen egne, men tok til seg en fostersønn, Mikkel Kemi fra Masi.
Berit blei kalt for Alaska. I sin ungdom rømte Berit til Alaska for å berge reinene sine.

Familien Lorense (Larsen fra Simavika) og Mikkel Kemi.
Barn: Birgith, Daniel, Randi, Lars, Inger Kirsti, Ole Samuel, Marit, Jon, Liv, Tryggvald.

Halvarvika:
Familien Karlsen (Haapasaari)?
Barn: Mattis Salmar, Alf, Gullik, Johanna.
Gullik hadde følgende barn: Reidar, Mary, Gudrun, Aslaug, Annemarie.

Familien … ?  og Johannes Vik
Barn: Marie, Agnes, Bernhard

Over til øya Seiland.

Bårfjord:
Familien Karoline og Johan Ring.
Barn: Mary, Jens, Aksel, Odin, Ingvald
Fostersønn: Øyvind Aslaksen

Familien Elen og Ole Henriksen
Barn: Arthur, Magnhild, Oskar, Reidar

Familien Berit og Mikkel Monsen
Barn: Lars, Ole

Familien Magna og Ole Johan Olsen
Barn: Selma, Åse, Rolf, Haldis, Else Marie

Seter:
Familien Marit og Aleksander Laukus
Barn: Karl, Marit, Hågen, Alf, Anna, Ester.
Ester bodde senest i Seter. Ho hadde to barn, Astrid og Else med Einar Andersen Gammelvær.
En datter fikk ho med Hjalmar Hansen, Elly, som gikk seg bort og omkom mellom Høyvika og Gammelvær. Ester gifta seg med en Martinsen og fikk en sønn, Harry.

Nordbukt:
Familien Elen og Nils Knutsen
Barn: Bertram, Sina, Ulrikke

Familien Lisa og Nils Mikkelsen
Barn: Salamon, Johanna, Karen, Marta.
Karen blei kalt ” Stor Marta i Korsfjord ”.
Salamon blei gift med Johanne, datter av Peder Benjaminen.
Barn: Hilmar, Marie

Høyvika:
Familien Berit Anne og Alf Monsen
Barn: Asbjørn, Reidar, Henning, Torleif

Gammelvær:
Familien Anna og Martin Aslaksen
Barn: Arne, Brynjulf, Solveig, Øyvind

Familien Elen og Einar Andersen
Barn: Toralf, Henry, Lars Anton, Johanna. Henry og Toralf omkom på sjøen i 1944.

Familien Marit og Henrik Andersen
Barn: Ingen egne, men en fosterdatter som hette Inger.              

 

Av Karin Ivanowitz  

Denne beretningen blei fortalt av Emilie Larsen, født Kristiansen. 

Beretningen blei skrevet ned av meg, hennes datter Karin Ivanowitz, i 1996. Emilie bodde da i egen leilighet hos sin sønn Oskar Larsen, Veidebakken 6 i Alta. Hun var begynt å bli litt glemsk, men fortalte levende om sine opphevelser og det hun husket fra da hun vokste opp i Myrvoll på Pollholmen i Rognsund.

Kort fortalt om Emilies liv ut fra det jeg husker ho har fortalt til oss barn.

Saturday, 07 March 2020 12:30

Sjøsamisk bosetning i Frakkfjord

Sjøsamisk kompetansesenter (nå Mearrasiida) har etter oppdrag fra Frakkfjord bygdelag skrevet en rapport om sjøsamisk bosetning i Frakkfjord. 

Foto FrakkfjordTakk til Frakkfjord bygdelag for oppdraget med å kartlegge samisk bosetning. Jon Arne Wilhelmsen fra bygdelaget har kommet med verdifulle innspill. Takk til Siri-Janne Koht som har sammenstilt informasjon fra folketellinger fra Frakkfjord.

Billefjord, 11. januar 2019

Steinar Nilsen
Sjøsamisk kompetansesenter

Rapporten Frakkfjord_sjøsamisk_bosetning.pdf

Foto: Jon Arne Wilhelmsen

Thursday, 05 March 2020 11:44

Språkarbeid: fra ordbank til apper

Mearrasiida har et omfattende materiale med sjøsamisk fjordterminologi. Dette materialet formidles gjennom en ordbank.

Ordbanken inneholder flere hundre ord og begrep tilknyttet fjordbruk. I sjøsamisk fjordterminologi inngår ord og begreper tilknyttet fisk, fugler, sjøpattedyr, sjøplanter, sjøterreng, fiske, fangst, jakt og sanking. Ordbanken har også terminologi om båter og bruk av båter, og mange andre temaer.

Vi har sett behov for å videreutvikle arbeidet med formidling av sjøsamisk fjordterminologi, og har derfor ønsket å få utviklet applikasjoner (apper) til smarttelefoner for det formål. Aapplikasjoner er særlig aktuelle for unge mennesker, og er et viktig bidrag til bevaring og videreføring av sjøsamisk fjordterminologi. 

Mearrasiida fikk innvilget midler fra Sametinget til to apper med tema samisk båt- og fjordterminologi: Mearra (sjø) og Fanas (båt). Hver applikasjonen inneholder 200 ord og begreper med tilhørende lydfiler.

Språk-materiale og lyd: Mearrasiida
Applikasjonsutvikler: Elbera Jørgen Andersen, Alta. 

Foto: Kjell M. Derås. Motivet - "reklameplakat" for appene - ble laget av Thomas Hansen på Vuonnamárkanat 2019 i Varangerbotn, i anledning Mearrasiidas utstilling av spissbåter der. 

Prosjektet ble ferdigstilt i 2019. 

Wednesday, 04 March 2020 14:11

Søken i samiske stedsnavn

2016: Et forprosjekt i samarbeid mellom Várdobáiki og Mearrasiida (som da het Sjøsamisk kompetansesenter). Forprosjektet omhandlet om samiske stedsnavn med henvisning til åndelighet/religion, med fokus på metodeutvikling. En av hypotesene var at ettersom samiske samfunn og til dels også faglige perspektiver innen forskning på samiskrelaterte emner har endret seg, kan "ny-lesing" av allerede innsamlet stedsnavnmateriale gi ny og videre kunnskap om mytologi og virkelighetsforståelse i det gamle samiske samfunnet.

Mål
Målet med prosjektet var å gjennomføre et faglig arbeidsseminar for å utprøve en metodikk hvor samiske og norske stedsnavn blir satt inn i kontekst av samisk historie, språk, religion og kultur for å "ny-leses" i søken etter samisk mytologisk kunnskap og normer for bruk av landskap. Arbeidsseminaret og forberedelser til dette ble gjennomført som en studie av allerede innsamlede stedsnavn og fortellinger, samt studier av kart for de utvalgte områdene.

Områder 
Utvalgte områder for de innledende studiene var noen sjøsamiske bosetningsområder i Vest-Finnmark (Porsanger, Revsbotn og Laksefjord) og markasamisk område i Nordre Nordland/Sør-Troms. Også andre geografiske lokaliteter ble brukt som eksempler. Det foreligger et relativt omfattende stedsnavnmateriale fra de deltakende regionene, blant annet tilgjengeliggjort på nettstedet Meron.no, samt utgitte bøker fra Sør-Troms/Nordre -Nordland (2010, 2013). Qvigstads bøker om samiske stedsnavn (1938, 1944) og om samiske eventyr og sagn (1927-29) i disse områdene var også et sentralt grunnlagsmateriale.


Bildet er fra Oksfjord i Nord-Troms. Det viser en offerstein kalt Jenteáhkku, muligens fra samisk jiehtanasáhkku

Sunday, 23 February 2020 15:36

Porsangerfjorden 2.0

Mearrasiida har med stor interesse lest mulighetsstudien Porsangerfjorden 2.0 fra Havforskningsinstituttet, som har en forskningsstasjon i Holmfjord i Porsanger. Og det er tatt initiativ til samarbeid om å studere og hjelpe ærfuglene i Porsangerfjorden. Studien er av interesse også for arbeid med lokal/tradisjonell kunnskap om fjorden. 

Marinbiolog Hans Kristian Strand som arbeider ved forskningsstasjonen i Holmfjord skriver om ærfugl og blåskjell:    

"Blåskjell er en viktig matressurs for ærfugler. Kongekrabber, som har invadert de indre fjordområdene det siste 10-året, spiser også en god del blåskjell. Mearrasiida har tatt initiativ til et lite prosjekt der de ønsker å studere om man kan sette ut strukturer som kan vokse til med blåskjell og om disse i så fall blir besøkt av ærfugler. Strukturene er tilnærmet vedlikeholdsfrie og skal kunne stå ute hele året uten fare for å bli revet med av bølger eller is. Slike prosjekter må ofte utvikle seg over flere år, der man prøver seg litt fram basert på erfaringene man gjør seg underveis. Om det på et tidspunkt skulle vise seg at det oppstår en betydelig konflikt mellom ærfugler og kongekrabber med hensyn til tilgang på matressurser, så kan kanskje dette prosjektet bidra med kunnskap som gjør oss bedre i stand til å foreta gode forvaltningsvalg for fjorden.

For OM det skulle vise seg at det blir en konflikt mellom ærfuglenes og kongekrabbenes mulighet for å skaffe seg mat, vil man i utgangspunktet ha to valg; enten la naturen gå sin gang, noe som sannsynligvis vil bety færre ærfugler, eller ta ned kongekrabbebestanden til et minimum. Veldig mye av verdiskapingen i fjorden er basert på fiske etter kongekrabber. Om vi har kunnskapen som skal til for å tilrettelegge for mer blåskjell har vi en tredje mulighet; vi kan kompensere krabbens konsum med utsetting av strukturer som øker den totale mengden blåskjell i området, og som fuglene har førsteretten til å forsyne seg av, fordi produksjonen er løftet opp fra bunnen. Om behovet oppstår er usikkert, og om man i så fall ønsker å benytte seg av muligheten til å iverksette avbøtende tiltak, er et politisk og forvaltningsmessig spørsmål. Men det som er sikkert er at arbeidet med å utvikle den nødvendige kunnskapen og teknologien må starte noen år før man eventuelt måtte ønske å ta den i bruk." (Innlegg på Mearrasiidas Facebook-side, der "blåskjell-strukturer" for ærfugl var tema).  

 

Bildet: Sjekk av "blåskjell-strukturer" som er satt ut i Porsangerfjorden, og som er en del av nevnte samarbeid. 

Friday, 21 February 2020 16:22

Noaidens arv

Arrangement i forbindelse med markeringen av at det er 100 år siden den kjente noaiden Johan Martin Kaaven, som var bosatt i Indre Billefjord, døde. Et samarbeid mellom flere institusjoner i Porsanger. 

Fredag 22. juni:

Seminar
 på Sjøsamisk kompetansesenter i Indre Billefjord

10-11: Dørene åpnes. Mulighet til å bli kjent med utstillingen «Noaidens arv».
11-12: Lunsj kan kjøpes.
12.00: Seminaret åpnes av Sjøsamisk kompetansesenter.
12.10: Isak Samuel Hætta joiker og synger.
12.30: Filmen “I noaidens fotefar” av Anstein Mikkelsen (1990).
13.15: Foredrag av Jens Ivar Nergård: Samiske helbredertradisjoner i Kaavens tid og nå.
14.00: Kaffepause. Kaffe og kaker kan kjøpes.
14.30: Gunnhild Engstad: Johan Kaaven i arkivdokumentene.
15.15: Oppsummering/avslutning.

(Påmelding til seminaret innen onsdag 20. juni til poasta(at)mearrasapmi.no, eller tlf 957 91 356. Si fra hvis du ønsker å kjøpe lunsj).

20.00: Konsert med Elin Kåven på Antikstore i Lakselv.
(For mer informasjon, kontakt Samisk språk- og kultursenter i Lakselv)

Lørdag 23. juni:

10-16: Porsanger museum holder åpent i Lakselv.
17-19: Kulturminnevandring med historiker Arvid Petterson.
Oppmøte kl. 16:45 ved Coop i Indre Billefjord.
19.00 - : Sankthansbål i fjæra ved Kaavensteinen i Indre Billefjord.
(For mer informasjon om lørdagens arrangement, kontakt Porsanger museum)

Søndag 24.juni: 

11:00 Gudstjeneste i Kistrand kirke. Kirkekaffe.

Om utstillinger, se plakat.

Plakat Noaidens arv 600x

 


Mearrasiida ønsker å bidra til å løfte fram samiske båttradisjoner og båthistorie, både gjennom prosjekter med båtbygging og innsamling av samisk båt-terminologi, og gjennom foredrag og annen formidling. 

Page 1 of 12