Tradisjonell kunnskap

Tradisjonell kunnskap (15)

15.-24. september har du mulighet til å tilegne deg tradisjonell kunnskap om selskinn i Billávuotna/Indre Billefjord! 
Mearrasiida får besøk av fra Grønland i regi av Arctic Culture Lab Greenland, og de skal lære oss flensing, rensing, garving og sying av selskinn. 
Leder av Arctic Culture Lab, Andreas Hoffmann, har tidligere vært kultursjef i Lebesby kommune, der han var initiativtaker til og leder av Skábmafestivalen som ble arrangert 2016-2019.

To forskjellige kurs
Kurs 1: flensing, rensing og garving av selskinn
Kurs 2: Sying av selskinnsprodukter som votter, vesker, armbånd etc.
Begrenset antall plasser!

Kursledere: Hilda & Gurna Zeeb, Qeqertarsuaq/Grønland og Andreas Hoffmann, Oqaatsut/Grønland.
Foredrag om bruk av selskinn i sjøsamisk duodji inngår i programmet.

Påmelding og pris
Påmelding til Ove Stødle, tlf. 90289233 eller via e-post til This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it. innen 9. september.
Pris: 700 kr pr. kurs.

Produkter laget av Hilda og Gurna Zeeb

4 Selskinnsprodukt Greenland3 Selskinnsprodukt Greenland1 Selskinnspordukt Greenland
2 Selskinnsprodukt Greenland5 Selskinnsprodukt Greenland

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bakgrunn for kurset
Kunnskapsutveksling om sel Grønland-Norge: Et samarbeid mellom Arctic Culture Lab Grønland og Mearrasiida i Billávuotna/Billefjord. 
Formålet er praktisk kunnskapsoverføring fra inuitter i Grønland til sjøsamer og andre i Porsanger og nabokommuner for læring om  bruk av selskinn. 

Bruk av selskinn er en gammel tradisjon både på Grønland og i sjøsamiske og andre områder i Finnmark. Grønland har utviklet en hel industri basert på bruk av selskinn, ofte ved produksjon av små bruks- eller dekorasjonsgjenstander til turister, mens i Finnmark har man sluttet å bruke selskinn. Jaktkvoten blir ikke tatt, blant annet fordi man nå har lite kunnskap om bruk av sel. Kunnskapsutveksling om sel mellom Grønland og Finnmark kan bidra til bærekraftig bruk av sel som en ressurs. 

Porsjektet,med tittelen "Self-sustaining Coastal Sámi future by use of seal as traditional resource (Greenland & Norway)", har fått støtte fra NORA. 

Tidligere aktiviteter med sel som tema
Tidligere aktiviteter på Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) med sel som tema:

2016: Sel på Samefolkets dag
2010: Kurs i håndverk med selskinn
2009: Seminar om sel i lokal kultur og fjordkultivering
2008-2011: Prosjektet Sel som ressurs i sjøsamisk kultur


29. oktober kl 18: Foredrag av Bente Sundsvold:  "Éa har en spesiell plass i kystbefolkningens hjerter. Egg og dun var viktige utmarksressurser i fiskarbondens livsopphold. Sjøfuglbestanden synker dramatisk. Kan ærfuglrøkt bidra til å gi éa og andre sjøfugler bedre hekkevilkår?

Jeg tenkte ta dere med til Vegaøyan for å se hvordan Aud Halmøy gikk fram for å bygge opp et nedlagt dunvær på farens fraflyttede barndomstomter i øyan. Denne erfaringen har jeg siden prøvd ut på Grindøya utafor Tromsø, som tidligere var et fredet dunvær. Kan disse erfaringene være relevante for de initiativ Mearrasiida har tatt for å sette éa på agendaen? Vi skal vise noen filmsnutter, og inviterer til diskusjon om hvordan en Finnmarkstilnærming av ærfuglrøkt kunne se ut."

Bente Sundsvold som jobber ved UiT Norges arktiske universitet, besøker Mearrasiida og andre i Porsanger i forbindelse med et forskningsprosjekt om kystsoneforvaltning og økosystemtjenester.

Enkel servering. Velkommen!

Foto: Hartvig Johansen, Jonsnes

Mearrasiida presenterer tradisjonell økologisk kunnskap fra ulike geografiske områder, med ulike former for økosystemer.  Slik kunnskap er basert på observasjoner av økosystemer over tid (særlig gjennom høsting av naturressurser) eller overført i muntlig tradisjon og/eller gjennom læring av andre i praktisk arbeid. Den kan imidlertid også innbefatte skolekunnskap, forskningsresultater og informasjon gjennom media. Kunnskapen endres og oppdateres; blant annet gjennom observasjoner av økologiske forandringer.

Observasjoner, forklaringer og hypoteser
I tillegg til kunnskap om arter og økosystemet for øvrig basert på observasjoner, regnes også forklaringer og hypoteser vedrørende årsakssammenhenger som del av slik kunnskap. Dermed får man innblikk i forandringer ikke bare når det gjelder enkeltarter og økosystemer, men også hvordan politiske beslutninger og forvaltningsmessige tiltak antas å ha medvirket til slike systemers tilstand.

Økologisk
Begrepet økologisk i en slik sammenheng viser særlig til artene (for eksempel fisk, dyr, vekster) som finnes innenfor et bestemt område (for eksempel en fjord, et vann eller en dal), samspillet mellom artene (for eksempel mellom fiskearter i sjø eller vann), og samspillet mellom artene og miljøet de er i.

Flere overlappende begreper
I faglitteratur brukes vanligvis begrepene lokal økologisk kunnskap (LØK, eng. LEK) eller tradisjonell økologisk kunnskap (TØK, eng. TEK) om denne kunnskapsformen, men noen foretrekker å kalle den for urfolkskunnskap. Naturmangfoldloven bruker begrepet erfaringsbasert kunnskap, eller mer presist: "kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer". 

Vi gjør i hovedsak bruk av begrepet tradisjonell kunnskap, men henviser også til begrepet lokal. Det dreier seg om kunnskap som også kan benevnes som erfaringsbasert, slik naturmangfoldloven gjør. Samtlige begrep kan brukes om mange former for kunnskap, men i denne sammenhengen dreier det seg om kunnskap basert på bruk av ulike former for økosystemer.

Også kunnskap om samfunn, kultur og språk
I vår formidling av lokal økologisk kunnskap gjør vi også bruk av lokal og forskningsbasert kunnskap om samfunnsmessige og kulturelle forhold relatert til økosystemer. Dessuten har vi som målsetting å presentere ord og uttrykk basert på observasjoner fra og bruk av for eksempel fjorder. Kunnskapsbankens ordbank inngår i det arbeidet.  

Fávllis-prosjektet der Sjøsamisk kompetansesenter deltok som lokal samarbeidspartner, arrangerte i 2011 en film-workshop i to deler, med sikte på innføring i bruk av videokamera for dokumentasjon av tradisjonell kunnskap.

Formålet var å bevisstgjøre deltakerne i å se nytten av å synliggjøre tradisjonell kunnskap, og å kunne bruke filmkamera til dette. Første del ble arrangert i samarbeid med SEG (Samisk nærings- og utredningssenter) i Tana, og andre del i samarbeid med Sjøsamisk kompetansesenter.
Hovedemner i del I: Generelt om bruk av film – som metode, kunnskapsprodukt og formidling, opplæring i bruk av videokamera, praktiske øvelser.  

Hovedemner i del II: Visning av filmsnutter. Kommentarer. Videre bearbeiding og ferdigstilling. Idémyldring: Hvordan bruke filmsnuttene for presentasjon av tradisjonell kunnskap?

Lærere/veiledere: Filmantropolog Solveig Joks (del I) og freelance fotograf og filmskape Harry Johansen (del I og II)

Bildet viser Harry Johansen, Hartvig Johansen og Sigvald Persen i arbeid med redigering. 

 
 

Eggsanking på holmene i Porsangerfjorden

Eggsanking har lange tradisjoner og filmen viser litt av den lokale kunnskapen og tradisjonene i fjorden. Det er også litt om de økologiske endringene som folk langs fjorden legger merke til, både klimaendringer men også endringer som følge av forvaltning og lovgivning.

Porsangerfjorden er rik på holmer. Mearrasiida ønsker å presentere holmenes betydning både tidligere og hvordan de fortsatt brukes og kultiveres idag. Stedsnavnene på holmene beskriver aktiviteter gjennom tidene. Noen av navnene på holmene er svært gamle, endog kanskje fra språk som var før dagens eksisterende språk. 

Klimaet på holmene er annerledes enn på fastlandet, og våren begynner her før den når fastlandet. I tidligere naturhushold var det en velkommen forkortelse av vinteren, og ressursene på holmene var kjærkomne og for noen helt avgjørende i husholdet. Mange gårder hadde slåtteplasser på holmene, og de hadde tilhørighet til holmer. I tillegg var torvstikking  på holmer vanlig, og de mange skyteskjulene som finnes forteller om aktiv jakt på holmene. Først og fremst jakt på fugl, men også jakt på sel var vanlig. Det yrende fuglelivet ga også stor mengde egg og eggsanking har foregått til alle tider og skjer fortsatt idag. 

For å ta vare på fugl på holmene har folk erfart at de må ta vare på miljøet. Den innerste delen av Porsangerfjorden fryser til slik at holmene er tilgjengelig fra land, og rødrev kan vandre inn på holmene. Folk har jaktet rev slik at holmene kan beholdes for det rike fuglelivet og fugl kan beholdes som en ressurs for lokalbefolkningen og som en rikdom i naturmiljøet. Samspillet mellom menneske og natur er det sentrale i den lokale naturforståelsen. Avhengigheten av balanse i naturmiljøet er en kunnskap gjennom erfaring over generasjoner.

Mer om holmer i Porsangerfjorden

Fra 2019 er Mearrasiida med som lokal samarbeidspartner i et forskningsprosjekt om sanking av egg og multer, blant annet på holmer.


2010: Utnytting av sel og selskinn har lange tradisjoner i fjordområdene og kysten av Finnmark. Alt fra bruk av selspekk, kjøtt og skinn.Vi vil bidra til å øke interessen for å utnytte ressursen. I samarbeid med Anne Fenger starter vi kurs i å lage produkter av selskinn.

Bruk av lokal/tradisjonell kunnskap som en form for erfaringsbasert kunnskap i kunnskapsgrunnlaget for offentlige beslutninger om naturmangfoldet (jf. naturmangfoldloven § 8) forutsetter formidling av slik kunnskap. Mearrasiida har utviklet en kunnskapsbase som et tiltak i for det formål. Nettstedet formidler også stedsnavn og kunnskap om navn og steder. Gjennom dette prosjektet tar vi sikte på å videreføre og utvide dette arbeidet til flere geografiske områder, og å bidra til videreutvikling av andre digitale formidlingsmåter. Tidsramme: 2014-2016.

Samarbeid og mål
Prosjektet skal gjennomføres i nært samarbeid med SEG (Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš) i Tana og Senter for nordlige folk i Kåfjord. I tillegg til samarbeid med utgangspunkt i nettstedet Meron som en form for kunnskapsbase, vil også behov for andre digitale formidlingsmåter blir drøftet og påbegynt, basert på hver institusjons erfaring med digital formidling av tradisjonell kunnskap og/eller stedsnavn og verktøy for slik formidling. Målet med samarbeidsprosjektet er å styrke samtlige tre sentres kompetanse innen digital bearbeiding og formidling av lokal kunnskap og stedsnavn, både hver for seg og samlet ved at man kobler sammen kompetanse og presentasjonsmåter.

Økonomi
Prosjektet er innvilget støtte fra Sametingets midler for utvikling av arenaer for kunst- og kulturformidling. 

Nanosmahttin, et samisk ord for forsterking, gjøre sterkere

Som kjent er det både på internasjonalt og nasjonalt nivå etablert flere overordnede rettslige prinsipper som har direkte relevans for areal- og ressursforvaltning i samiske områder. Det gjelder blant annet bestemmelser om tradisjonell kunnskap, og fokus på lokale ressursbrukeres medvirkning i ressursforvaltning. Det er nødvendig å styrke arbeidet med dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap på lokalt nivå, og også med lokal kapasitetsbygging. 

Page 1 of 2